Drapsmenn med vergeansvar

July 15, 2017

I fjor høst presenterte VG en oversikt over samtlige partnerdrap i Norge siden 2000. 139 kvinner og 16 menn ble drept av sin partner i denne perioden. Hvor mange barn under atten år ble direkte berørt av disse drapene? Hva skjedde med disse barna? Det fikk vi vite lite om.

 

Barn i Norge skal etter vergemålsloven ha en fungerende verge, det vil si en myndig person som tar beslutninger på vegne av barna. Normalt er det foreldrene som har denne rollen.

 

Ved partnerdrap hvor barn er berørt blir det oppnevnt en midlertidig verge som skal ta beslutninger på vegne av barnet i forbindelse med drapssaken. Normalt blir det også oppnevnt en bistandsadvokat. Deres mandat er begrenset til draps-/straffesaken og en eventuell erstatningssak på vegne av barnet.

Jeg eksemplifiserer med at far dreper mor da det er tilfellet i de fleste av sakene. Fellesbarna mister i realiteten begge foreldrene. Mor er død og far fengsles. Barnevernet tar omsorgen for barna og politiet tar seg av straffesaken. Men hvem blir sittende med vergeansvaret for barna? Hvis far og mor hadde foreldreansvar sammen, er det den gjenlevende som blir barnas fungerende verge. Det vil si drapsmannen.

 

FAKTA VERGEOPPNEVNINGER:

  • I Norge har vi to typer vergeoppnevninger, midlertidig verge og fast verge. Disse oppnevnes av Fylkesmannen.

  • En midlertidig verge fungerer i en begrenset periode og/eller med et begrenset mandat som eksempelvis i en straffesak der foreldrene er inhabile.

  • En fast verge har et mandat i sin alminnelighet eller begrenset til økonomi.

  • For mindreårige uten fungerende verge skal det oppnevnes en verge med mandat i sin alminnelighet. Vergeoppdraget følger normalt barnet frem til myndighetsalder.

  • I en straffesak er mandatet til midlertidig verge begrenset til å ta beslutninger på vegne av barna i forbindelse med etterforskningen, en eventuell rettssak og en eventuell erstatningssak. Skal barna i tilrettelagt avhør hos politiet skal midlertidig verge være til stede sammen med bistandsadvokat.

  • Det er den midlertidige vergen som har fullmakt til å frita skole, barnehage, lege osv. fra taushetsplikt. Den midlertidige vergen kan også samtykke til medisinsk undersøkelse av barna ved mistanke om vold.

 

Hvis far har drept mor er han inhabil i forhold til å ta beslutninger på vegne av barna i straffesaken mot ham. Derfor er det den midlertidige vergen som skal ta disse beslutningene. Parallelt fortsetter far å ha foreldreansvaret og derfor også vergeansvaret for sine barn, selv om han har drept deres mor. Noen fedre har drept barnas mor foran øynene på dem. Noen av disse barna har forsøkt å stoppe drapshandlingen uten å klare det.

 

Etter at en straffe- og eventuell erstatningssak er over, er midlertidig verges og bistandsadvokatens oppdrag over. Det er far i fengsel som sitter igjen med foreldreansvaret, altså barnas verge med alt det innebærer juridisk.

 

Eksempel: Far har fullt foreldreansvar uten begrensninger, det vil si innsyn i alle journaler, skal være med å bestemme i medisinske spørsmål, må samtykke til pass og har også eneansvar for utstedelse av pass dersom det ikke er oppnevnt en annen verge.

 

Barn som er norske statsborgere har krav på barnepensjon når en av foreldrene er død. Det er barnas verge som søker om dette. Jeg har sett tilfeller hvor dette ikke blir gjort. For barna kan dette utgjøre betydelige summer frem til fylte atten år, penger som kunne sikret dem blant annet utdannelse og bolig.

 

Det sitter drapsmenn i norske fengsler med vergeansvar for barn. Hvem vurderer om de er habile eller har praktisk mulighet til å følge opp?

 

Hvis far hadde blitt fratatt foreldreansvaret etter å ha drept barnas mor ville barna fått oppnevnt en fast verge med mandat i sin alminnelighet. Vergens oppgave ville være å ta beslutninger og gi samtykke på vegne av barna og til deres beste, uavhengig av far, familie og barnevern.


Denne problemstillingen begrenser seg ikke bare til partnerdrapssaker, men også de sakene hvor barn er under omsorg av barnevernet, hvor deres nærmeste er en trussel for dem.

 

Jeg har vært til stede i en rekke avhør av barn og unge. Mange forteller om vold. Noen ganger overgrep, men mest vold. Ofte er det de med foreldreansvaret som utøver volden, som skriker, banner. Knuser ting. Er sinte. Tro meg, det er forferdelig å høre noe av det barna forteller. Noen sier ikke stort. Andre forteller mye. De kan være detaljerte. Større barn er ofte redde for konsekvensene hvis de sier noe. Noen gjør det likevel. Andre tier. Kroppsspråket sier sitt.

 

Jeg har sett triste barn som forteller hvordan de blir slått. Med knyttet neve, flat hånd eller spark. Gjengangere av gjenstander barn blir slått med er belter, mobilladere, kjøkkenredskaper, jernstangen på feiekosten, skohorn og kjepper. Utover det er fantasien grenseløs for hva barn blir slått med eller utsatt for. Stengt inne. Eller låst ute. Nektet mat. Noen barn blir banket opp hvis de får dårligere karakter enn fem på skolen.

 

Det finnes foreldre i Norge som har besøksforbud mot egne barn, som har mistet retten til å ha omsorg for sine barn på grunn av vold, som er inhabile i en straffesak mot dem – men som fortsatt er barnas verger med alt det innebærer juridisk.

 

Bergens Tidende skriver om seksuelle overgrep mot barn. Det er fint. Vi trenger at noen skriver om barns rettigheter, for det er kun de voksnes stemmer vi hører i det offentlige rom. De sterkeste. Barnas stemme hører vi ikke. Kun de som er til stede i tilrettelagte avhør av barn får høre barnas historie. Men de har taushetsplikt. Barnas versjon kommer ikke frem.

 

Problemstillingen gjelder også ved etterforskning og eventuell domfellelse av seksuelle overgrep mot egne barn. Foreldrene er inhabile i straffesaken mot dem, men fortsetter å være barnas verger.

Tidligere var det et overformynderi i hver kommune som forvaltet vergemålsloven. Min erfaring er at da var terskelen for vergeoppnevning til barn lavere og skjedde mye raskere. Den gang het det hjelpeverge.

Vergemålsloven er endret og i dag er det Fylkesmannens kontor som har ansvaret. De er avhengig av at det meldes fra at barn er uten fungerende verge, deretter skal det vurderes hvorvidt en verge skal oppnevnes eller ikke. Men hvem er det som skal melde fra? I straffesaker har politiet fokus på etterforskning og sikring av bevis. Barnevernet kan gjøre egne vurderinger, men de har ingen rutine i å melde fra om barn uten fungerende verge.

 

Per dags dato er det ingen av aktørene i forbindelse med straffesaker som har et helhetlig barneperspektiv i et livsløpsperspektiv. Dette er et rettssikkerhetsproblem for barna. Det er svært tilfeldig hvordan og hvem som følger opp barna.

 

Er det et hull i lovverket? Jeg mener ja. Jeg mener i ethvert tilfelle der barn blir varig fjernet fra familien må barnevernet gjøre en obligatorisk vurdering om det skal søkes om en verge. Dette kan gjøres hvis den/de som sitter med foreldre- og vergeansvaret vurderes som inhabile. Så lenge dette ikke skjer er jeg redd vi har mange barn i Norge som, til tross for lovverket, er uten fungerende verge.

Kan vi gjøre noe med det? Kan vi styrke rettssikkerheten til barna? Jeg stiller spørsmålet til vår justisminister Per Willy Amundsen (Frp) og barneminister Solveig Horne (Frp).

 

 

Please reload

Featured Posts

Velkommen | Ny nettside

June 19, 2016

1/1
Please reload

Recent Posts

January 4, 2017

November 6, 2016

Please reload

Archive
Please reload

Search By Tags