Mine bøker
Linnea er fjorten år, og Adam seksten, da de blir foreldre til en liten gutt. De er for unge til å ta seg av babyen alene, men de har familie med ressurser som ønsker å stille opp.
Familien til Linnea har god erfaring med barnevernet fra tidligere av. Derfor føles det riktig å si ja til et opphold på et familiesenter hvor Linnea skal få veiledning i morsrollen.
På familiesenteret oppstår det problemer med en gang. Senteret rapporterer alt videre til barnevernet i form av rapporter og veiledernes konklusjoner. Hvem er det barnevernet har mest tiltro til? Linnea og familien, eller veilederne? Vedtak barnevernet gjør er basert på rapportene de får fra familiesenteret. Fem uker etter at Linnea flytter inn på senteret, kommer barnevernet for å hente sønnen hennes. Med seg har de politi utstyrt med batonger og håndjern.
Linneas kamp begynner.
Stine vokser opp i en dysfunksjonell familien på Vestlandet. En kveld logger hun seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og inn på en chatteside. For første gang opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun i chatten: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før monitor rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.»
Mannen presenterer seg som Otto. En trettisju år gammel mann fra Østlandet. Noen måneder senere kommer han til Vestlandet og besøker henne. Dette er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer i flere år. Den psykiske makten mannen får over den lille jenta er nådeløs. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon.
Mange år senere ser hun et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert og står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham.
Historien baserer seg på samtaler med en kvinne som i ung alder ble dratt inn i et pinsekarismatisk miljø mot sin vilje. Hverdagen besto av vekkelsesmøter, dommedagsprofetier, fysiske avstraffelser, tungetale og demonutdrivelser for å nevne noe. Et begavet barn som brukte all sin energi på å overleve.
Naboene, 22. juli og tiden etter
Dette er historien til Utøyas naboer og deres beretninger om hvordan de opplevde 22. juli 2011. Det er vitneskildringer fra menneskene som var på stedet, som utførte livreddende arbeid mens politi og hjelpepersonale ventet.
I en sterk, men sober fremstilling gir Anne-Britt Harsem stemme til deres historier. Hun lar de fortelle hva som skjedde 22. juli, om tiden etter og hvordan det har endret deres liv. Flere har mottatt medaljen for «edel dåd».
Dette er historier som ikke har vært framme i offentligheten tidligere.
11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er Elines bok.
I Brev til min datter får man følge den i dag 27 år gamle datteren i Alvdal/Gjerdrum-saken, hennes forhold til sin egen datter og behandlingen de har blitt møtt med hos barnevernet og andre offentlige instanser. Boken setter søkelys på barnevernets behandling med dokumenterte eksempler, med et bedre barnevern og en tryggere saksbehandling som målsetning.
I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt etthundre og femtien seksuelle overgrepssaker, de fleste sakene med tilknytning til det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Dette er beretningen om hvordan samfunnet sviktet formidlet gjennom et av ofrenes historie – en historie om voksnes ansvar for barn og den klassiske konflikten mellom storsamfunnet og små, lukkete miljøer.
Etter den store overgrepssaken i Tysfjord er det et spørsmål mange stiller seg: «Hvordan kunne dette skje? Og hvordan kunne skepsisen til storsamfunnet gå i arv i generasjoner?» «Lena fra Tysfjord» tar leserne med tilbake en og to generasjoner i tid og gir et innblikk i hvordan det var å tilhøre det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme er stikkord som er like relevante i dag som den gang når det kommer til minoriteter i den norske befolkning.
Tredje bok i trilogien fra Alvdalsaken, fra forfatteren av Mammas svik og Brev til min datter.
Hvordan gikk det videre med de berørte i Alvdal-saken? Hvilke konsekvenser har det hatt å vokse opp i familien til den overgrepsdømte moren? Fortsatter det flere spørsmål enn svar ... Siste ord er ikke sagt i Alvdal-saken - det er eldste sønnen som forteller. Dette er Kevins historie.
«Livet forandret seg da politiet kom og hentet mamma og meg tirsdag 15. desem-ber 2009. Lite visste jeg da jeg sto opp den morgenen at noen timer senere skulle livet mitt bli snudd fullstendig på hodet, for aldri mer å bli det samme.»
(Kevin, 2014)